Pizza capricciosa

av Cecilie 1. februar 2015

1. februar 2015

Fredager er en dag da mange har faste ritualer i matveien. Jeg vet om folk som har spist reker hver eneste fredag (unntatt de gangene julaften faller på en fredag) i over 20 år. Andre har taco hver fredag. De som har sett bloggen min mer enn et par ganger har sikkert fått med seg at fredag er pizzadag hjemme hos oss. Det er ikke alltid vi har pizza, men veldig ofte, i grunn. Og det er ganske deilig å ha en dag da det ikke er nødvendig å tenke så mye over hva som skal stå på menyen.

For litt mindre enn ett år siden fikk vi ny stekeovn med pizzastein. Det revolusjonerte pizzakveldene våre. For det første og viktigst, så blir pizzaene mye bedre. De får tynne, sprøe bunner og smaker som italienske pizzaer. En annen stor fordel er at vi lager porsjonspizzaer. Da kan alle få den varianten de selv ønsker. Som regel har vi pizza med pepperoni, men litt variasjon må i hvert fall jeg ha.

Når man lager italiensk pizza, er det viktig å ikke ha for mye tomatsaus på. Dersom det blir for mye pizzasaus blir ikke pizzabunnen så sprø som den ellers blir. Jeg synes heller ikke det er nødvendig å overlesse pizzaen med alt for mye fyll heller, men det er jo en smakssak, da.

Som barn på 70- og 80-tallet, var det ikke så ofte jeg var på restaurant. Kanskje av og til i forbindelse med sommerferien, og en sjelden gang hjemme i Oslo. Da var det sikkert fordi noe skulle feires. Kanskje en bursdag eller på 17. mai. Stort sett husker jeg ikke hva slags restauranter vi besøkte ved slike anledninger, bortsett fra én restaurant, nemlig Bella Napoli. Den var en av de ytterst få etniske restaurantene i Oslo på den tiden (1970-årene). Og denne var altså italiensk. Den serverte pizza og pasta, så vidt jeg husker. Det var i hvert fall hva jeg spiste der. Mulig at det sto andre retter på menyen også, men det har jeg ingen erindring om. Men, når alt kommer til alt, var det pizza jeg spiste og pizzaen jeg husker.

Restauranten lå i Torggata, litt bortenfor Eldorado kino i retning Youngstorget. Restauranten lå i et kjellerlokale, og så snart man åpnet døren inn fra gaten kom man til en mørk, trang og nokså bratt trapp. Vel nede i det vesle lokalet ble man møtt av en herlig duft av hvitløk, smeltet ost, tomatsaus og et noe «je ne sais quoi». En krydret, varm duft jeg ikke hadde kjent maken til før. Denne duften var rett og slett duften av oregano. Og siden den gangen har alltid duften av oregano sendt meg tilbake til Bella Napoli. Og for meg er det rett og slett blitt slik at pizza uten oregano ikke er en skikkelig pizza. Hva annet den pizzaen inneholdt er jeg litt usikker på, men det var i hvert fall tomatsaus og ost og så var det muligvis skinke. Det er godt mulig at det var pizza capricciosa. Det er en en gammel klassiker og har utover tomatsausen, kokt skinke, sjampinjong og mozzarella. Noen har også sorte oliven på, men det har ikke jeg.

Når det gjelder sjampinjongene pleier jeg å steke dem før jeg har dem på pizzaen. Det gjør jeg fordi ovnen er så varm at dersom jeg legger rå sjampinjong på synes jeg den bare blir tørr og seig. Nesten som den er tørket. Dersom jeg steker den i pannen først derimot blir den myk og smaker godt av sjampinjong, akkurat slik jeg liker den.